​Vi prater med Arne Larsen på telefon, og det er ikke vanskelig å få ham til å fortelle om tiden hans i Bønes IL. Som far til tre gutter som på den tiden var aktive i idrettslaget, var det naturlig for ham å engasjere seg i klubben.

- Jeg husker tilbake på tiden med stor glede. Jeg kom inn i styret som leder i 1998 eller 1999 og satt som leder i omlag tre år.

Klubben nærmet seg på denne tiden sitt 5-årsjubileum, og som en liten og ung klubb som vokste raskt.

-I starten hadde vi stort fokus på klubbutvikling. Idrettslaget var tuftet på at idrettsskolen skulle være fundamentet i de sportslige planene. Av særidretter hadde fotballen dominert klubben fra oppstarten, men etter at Bøneshallen stod ferdig i 1998, økte interessen for håndball betydelig, og det ble et større behov for samhandling mellom gruppene. Vi etablerte derfor et sportslig utvalg for å sikre dette og en markedsgruppe for å øke rekrutteringen .

Da som nå, var det utfordringer knyttet til fordeling av treningstid, og han forteller om mange diskusjoner om fordeling av tiden særlig i Bøneshallen og Racketsenteret. Som ung klubb, var det også vedvarende diskusjoner om klubbens profil med tanke på bredde/satsing. Likevel var det ikke bare diskusjoner på styrerommet som huskes fra denne tiden:

- Noe av det jeg husker best, er at vi fikk til aerobic i klubbhuset to ganger i uken. Vi var veldig fornøyd med å få mødrene “i gang". Vi opplevde at de gjennom treningen oftere ble samlet i Fjellsdalen og gjerne så på spillerne på trening og pratet sammen, og dermed ble mer engasjert i idrettslaget.

Som nevnt ble Bøneshallen ferdigstilt i 1998, noe som medførte at aktiviteten i klubben økte ytterligere, og behovet for flere lokaler etter hvert ble større.

- I den første tiden min som leder var det en del runder der vi drøftet behovet for nye møtelokaler og samlingssteder. Først sjekket vi muligheten på hemsen i Bøneshallen og så etter flere muligheter, før vi i mai 1999 fikk fullmakt fra styret om å gå videre med planer for å kunne bygge et eget klubbhus.

Larsen trekker spesielt frem en annen av klubbens ildsjeler og markante skikkelser i oppstartsfasen, Roald Sandal, som en stor støttespiller som allerede hadde vært i klubben siden oppstarten i 1995.

- Roald var en person som jeg satte svært stor pris på å jobbe med. Han hadde kompetanse på mye rundt klubbdrift, både det sportslige og det utenomsportslige.

Sandal deltok også i prosessen med å få byggetillatelse og finansiering på plass:

- Etter mange møter med BBE (Bergen Bygg og Eiendom) fikk vi etter hvert bruksgodkjennelse til dagens tomt. I januar 2000 fikk vi et estimat på en kostnadsramme fra 1,6 til 2 mill fra Djønne Modul om bygging av klubbhuset, tegnet av arkitekt Stensaker og med Thor Henriksen som entreprenør.

Han beskriver videre utfordringer knyttet til økonomi og finansiering, og at leieavtalen som etter hvert ble inngått med kommunen (skolen) ble utslagsgivende. Ettersom klubben bare hadde rundt 200.000 i egenkapital, var man avhengig av hjelp for å kunne realisere planen:

- Vi tok kontakt med byrådsavd. for barnehage og skole og hadde møter med dem om de kunne være interessert, men det var vanskelig å få til en løsning. Først da vi tok direkte kontakt med den tids kommunaldirektør for skole, Harald Noss, løsnet det: Vi kom frem til en leieavtale med byrådsavdelingen som sikret oss leieinntekter på 150.000 i året fra kommunen. Dermed kunne vi ta opp lån, som igjen gjorde det mulig å finansiere klubbhuset.

I løpet av våren og sommeren i 2000 ble klubbhuset bygget. Larsen forteller om mange dugnadstimer i arbeidet:

- Jeg husker spesielt en dugnad i april 2000, der vi felte 15-16 store furutrær. Bilen til Tom Nielsen (tidl. styremedl. i Bønes IL) ble nesten knust i forbindelse med trefellingen, men det endte heldigvis godt.

Grunnarbeidet ble ferdig i juli, før bygget endelig stod ferdig bygget i august 2000. Det betyr at klubbhuset vårt i år fyller 20 år, og vi må kunne si at bygningen har opplevd mye disse årene: Både i 2004 og 2008 ble huset skadet i brann, og gjenreist året etter. De siste årene har vært mer positiv utvikling: Bygget er betydelig pusset opp innvendig, og storsalen har hver skoledag siden 2013 tatt imot 30-50 barn på vår populære idrettsfritidsordning - der de får leke, gjøre lekser, spise felles måltid og ha gode samtaler sammen.

​​